BOSETTING FRA STENALDEREN FUNNET VED ISTEREN



I løpet av høsten har Per Olav Mathiesen gjort en sensasjonell oppdagelse ved Gløtas utløp i Isteren, i det en mulig bosetting fra steinalderen ble funnet. Oppdagelsen vekker selvfølgelig stor oppsikt hos arkeologer i Norge.

Historien om vår fortid bør trolig derfor endres, hvis det nå viser seg at våre forfedre fra steinalderen ikke var slike pyser som historiebøkene forteller, som kun var i innlandet på sommeren men bodde ved kysten på vinteren!

Per Olav har i en årrekke jobbet med blant annet å  registrere dyregraver i området, og vært med på flere arkeologiske utgravinger andre steder i Norge. At det nettopp ble han som kom over denne "bosettinga" kom neppe som noen overraskelse.

 


Foto og copyright: Per Olav Mathiesen
Bildet over viser Hallgerd Mathiesen godt plassert i groptufta, med Isteren og Sølen i bakgrunn. Både inngang og utgang vender som bildet viser mot sør, ut til venstre. (klikk på bildet for større visning)

 

 

 

Funnet kan tyde på at det har vært et såkalt grophus der, hva det er kan du lese mer om ved å klikke deg inn her
Engerdal kommunes hjemmesider skriver en artikkel om funnet som du kan lese her.

(skrevet 15. oktober)

Per Olav Mathiesen sitt funn ved Gløtas utløp i Isteren vekker oppsikt i det norske arkeologmiljøet.

Funnet tyder på at det har vært helårsbolig fra stenalderen, noe som ikke er funnet i vårt område tidligere.

Denne helårsboligen er trolig et såkalt grophus. Slike grophus var vanlig, og kunne være rektangulere, ovale eller runde alt etter hvor det var i Skandinavia. De var nedgravd i bakken alt fra en halv til en meter.

Grophus hade ikke vegger i vanlig forstand, mens taket kvilte direkte på bakken, kanske på en treramme eller jordvoll, og var et selvbærende tak med åser eller ett åstak som ble holdt oppe av to gavelstolper. De runde grophusene kunne ha et kåtliknende tak. Takmaterialet kan ha vært halm, torv, eller halvklovninger (stokker som er delt på langs).

Grophusenes gavler kunne være en form for flettverk, eller av halvklovninger, mens den nedgravde delen av huset også kunne være kledd med halvklovninger for å holde jorda på plass.

Spor av inganger i form av oppadgående golv i hjørnet av grophuset finnes i flere funn i Skandinavia.

Noen funn av grophus er funnet med ildsted i form av en enkel bålplass mitt på golvet eller en liten stenmurt ovn i et hjørne.

Golvet var som oftest et trampet jordgolv.

 

Dette funnet rokker i så fall ved historien, som sier at fra stenaldertiden ble kun innlandet benyttet på sommerstid, mens det var kysten som hadde bosetting på vinterhalvåret.

 

   

Skissen over viser en illustrasjon på hvordan en type

grophus kunne se ut både fra stenalder og helt opp til vikingtiden.